onsdag 14. januar 2009

Et Glass Melk Takk

av Herbjørg Wassmo

Rystende, tankevekkende og engasjerende historie, og man er fristet til å tenke at forfatteren overdriver. Så drøyt er det. Desverre er det nok altfor realistisk...
Litt mange og lange tilbakeblikk og "samtaler" med faren gjennom boka, men disse kan også formidle offerets måte å flykte fra alt det grusomme på. Liten tvil om at denne typen opplevelser skaper enorme traumer og behov for virkelighetsflukt. Savnet imidlertid et slags etterord eller en tydeligere avslutning med et innblikk i hvordan det gikk etter at politiet stormet bygården de befant seg i. Hvordan kommer man seg ut av noe slikt? Hvordan bearbeider man traumene, og er det i det hele tatt mulig å leve et normalt liv etterpå?
Jo mer jeg tenker på boka, jo flere spørsmål melder seg.

- Helt enig i din tolkning av boken, Lotte. Jeg også savner en litt mer tydelig avslutning. Mange spørsmål som melder seg her også. Kanskje vi en gang kan finne en månedens bok som omhandler livet etter slike forferdelige opplevelser?

- Godt forslag, Renate. Dét må vel finnes. Kanskje noe innenfor dokumentar-/biografisjangeren?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar