Lesesirkelen

Noen Kjenner Mitt Navn/The Book of Negroes

2010-01-15T16:14:00.000-08:00

av Lawrence Hill

Utvalgte emner i katastrofefysikk/Special Topics In Calamity Physics

2009-12-02T16:09:00.000-08:00

av Marisha Pessl

Terningmannen / The Dice Man

2009-09-01T03:24:00.000-07:00

av Luke Rhinehart (pseudonym. Eg. George Cockcroft)

Hestekrefter

2009-07-14T03:21:00.000-07:00

av Lars Mytting

Mansfield Park

2009-05-14T04:20:00.000-07:00

av Jane Austen

Francis Meyers Lidenskap

2009-03-26T23:45:00.000-07:00

av Henrik H. Langeland

Hva skjedde med Esme Lennox?/ Vanishing Act of Esme Lennox

2009-02-28T16:08:00.000-08:00

av Maggie O'Farrell

Alle leserne er enige om at dette er en fin, vakker, merkelig og vond bok.. en bok som reiser spørsmål rundt familiebånd og familieforhold, og som skildrer psykiatriens ubestridte makt på begynnelsen av 1900-tallet.

Dagbladets anmelder skriver dette.

Alle tolket slutten likt, men vi var litt uenige om hva vi syntes om den. Noen av oss likte ikke slutten, og skulle gjerne sett at det endte annerledes, mens andre mente at det var det riktige av hovedpersonen å gjøre. At hun endelig fikk gjort det. (kanskje litt dumt å røpe hva her?)

Vi har lyst til å lese flere bøker av denne forfatteren. Språket var jordnært og uten store krumspring og litterær forfengelighet, men O'Farrell klarte å skape den riktige stemningen og gripe oss med handlingen. Blant annet nevntes en sterk fornemmelse av å nærmest være til stede der handlingen foregikk. Alt skildres så språkmessig enkelt, mens handlingen er voldsom og dramatisk.

Vi skulle gjerne hatt svar på flere spørsmål som meldte seg etter at vi var ferdige med boka, men det var hovedsakelig spørmål rundt personen som i realiteten bare var formidleren - og en konsekvens - av en usedvanlig sterk historie om psykiatri, undertrykkelse og overgrep.

Storm i Juni

2009-02-27T19:00:00.000-08:00

av Irène Nèmirovsky

Et Glass Melk Takk

2009-01-14T19:00:00.000-08:00

av Herbjørg Wassmo

Rystende, tankevekkende og engasjerende historie, og man er fristet til å tenke at forfatteren overdriver. Så drøyt er det. Desverre er det nok altfor realistisk...
Litt mange og lange tilbakeblikk og "samtaler" med faren gjennom boka, men disse kan også formidle offerets måte å flykte fra alt det grusomme på. Liten tvil om at denne typen opplevelser skaper enorme traumer og behov for virkelighetsflukt. Savnet imidlertid et slags etterord eller en tydeligere avslutning med et innblikk i hvordan det gikk etter at politiet stormet bygården de befant seg i. Hvordan kommer man seg ut av noe slikt? Hvordan bearbeider man traumene, og er det i det hele tatt mulig å leve et normalt liv etterpå?
Jo mer jeg tenker på boka, jo flere spørsmål melder seg.

- Helt enig i din tolkning av boken, Lotte. Jeg også savner en litt mer tydelig avslutning. Mange spørsmål som melder seg her også. Kanskje vi en gang kan finne en månedens bok som omhandler livet etter slike forferdelige opplevelser?

- Godt forslag, Renate. Dét må vel finnes. Kanskje noe innenfor dokumentar-/biografisjangeren?

Ut og Stjæle Hester

2008-12-17T19:00:00.000-08:00

av Per Petterson

Kjempeskuffende. Kanskje fordi vi alle hadde enorme forventninger etter alle prisene han har vunnet, alle ukene på bestselgerlistene, alle nominasjonene og alle gode omtaler. Vi ventet oss nok et stykke STOR litteratur. Som dessverre aldri viste seg.

Vi ventet på poenget hele boka gjennom, og selv om det sikkert var en fin skildring av en av krigens millioner barndommer, var den ikke fin nok til at vi føyer oss inn i hyllestkoret.. det var mimring over en barndoms sommerferie i nærheten av svenskegrensa, en rar nabogutt, et tragisk dødsfall og en fin budeie, hesjing og utro blikk. Det var naboforhold og frokost i grålysninga, tur med bikkja og et voldsomt uvær. Men hadde historien noe mer? Vi har tydeligvis mistet det lille ekstra, alle sammen..

Om noen leser dette og mener at vi tar skammelig feil, vær velkommen til å si fra i kommentarfeltet.

Huset ved Moskeen

2008-11-12T13:09:00.000-08:00

av Kader Abdolah

På Hjemmefronten

2008-10-10T19:00:00.000-07:00

av Kari Hotakainen

Dommen?
Litt morsom, litt kjedelig, vanskelig å sette seg inn i handlingen.
Liker ikke terningkast, men den havner midt på treet for min del. Fort lest, fort glemt.